Postpakker

Pakker ble først fra 1. oktober 1881 en del av UPU-avtalene, det ble da innført det som ble kalt postpakker. Dette var pakker på maksimum 3 kilogram uten noen tilleggstjenester som verdi og postoppkrav. Tidligere var det avtaler mellom enkeltland og pakketakstene mellom land ble satt sammen av taksten til hvert enkelt land pakken gikk via og eventuelt ekstra porto for sjøtransport. For en pakke til Frankrike ble totalportoen satt sammen av norsk porto, sjøtransitt eventuelt porto via Sverige og/eller Danmark, tysk porto og belgisk/fransk porto. Når det gjaldt pakker til Danmark og Sverige, ble de også etter at postpakker ble innført, taksert etter egne avtaler mellom de tre landene.

I tillegg til at postpakker ikke kunne veie mer enn 3 kilogram eller ha noen tilleggstjenester, var det også begrensning i størrelse. Maksimum volum var 20 kubikkdesimeter og maksimal lengde på en pakke var 60 centimeter.

Når det gjaldt takstene for postpakker var de i utgangpunktet satt sammen av 50 centimer til hvert land pakken var innom inkludert avsender og mottakerland. I tillegg var det noen land som som bl.a på grunn av høye innenriks takster fikk ta et ekstra tillegg på maksimalt 100 centimer. To land som hadde dette tillegget var Sverige og Italia. En pakke til Italia sendt via Sverige, Danmark til Tyskland, ga følgende oppdeling av portoen:

For pakker som ble sendt med skip var det også ett tillegg for dette avhengig av distansen pakken ble sendt med skip. For korte distanser, som over Øresund, var det ikke noe sjøtillegg.

Da 50 centimer tilsvarte 36 øre, ble de norske takstene sjelden et ørebeløp som endte på 0 eller 5. Da postpakker ble innført i 1881 gikk alle pakkene via Tyskland. Som en kan se i taksttabellene fra denne tiden var det tre ulike takster avhengig av hvilken vei pakken ble sendt til Tyskland. Men taksten var den samme i hele vektintervallet 0 – 3 kilogram. Dyrest var veien via både Sverige og Danmark før pakkene kom til Tyskland, taksten i midten var for pakker som ble sendt med skip fra Norge til Danmark og videre over Danmark til Tyskland. Billigst var pakkene som ble sendt med skip direkte mellom Norge og Tyskland.

1. april 1886 ble det en del endringer for postpakker, maksimumsvekten ble da økt til 5 kilogram. En del land fortsatte med 3 kilogram som maksimumsvekt. Det ble fra samme tidspunkt mulig å sende postpakker til Storbritannia og Irland. For pakker til Storbritannia og Irland var taksten avhengig av vekten. Etter hvert ble det også mulig å sende pakker via Storbritannia og med direkte skip til en del land.

I sirkulære datert 27. november 1888 ble det opplyst om en endring i vektgrensene. For pakker som gikk med skip til Danmark eller direkte til Tyskland ble maksimumsvekten nå 5 kilogram. For pakker sendt via Sverige ble maksimumsvekten 3 kilogram beholdt. Denne oppdeling med ulik maksgrense, avhengig av forsendelsesvei ned til Tyskland, forsvant fra 2. september 1892. Det ble da opplyst i sirkulære at pakker sendt via Sverige fra da av også kunne veie maksimalt 5 kilogram.

Fra 15. januar 1898 ble det mulig å sende postpakker til Tyskland, og andre land via Tyskland, via Sverige og via sjøpostruten Trelleborg – Sassnitz. Portoen for pakker sendt denne veien var den samme som pakker sendt med skip fra Norge til Danmark og videre over Danmark til Tyskland.