Pakker/sedvanlige pakker/andre pakker

 

I 1875 brukte man benevnelsen pakker for pakkepost. Da det fra 1. oktober 1881 ble innført postpakker i UPU-regi, ble pakker som ikke var en del av UPU's pakkepostkonvensjon kalt sedvanlige pakker eller andre pakker. For en pakke til Tyskland var portoen satt sammen av norsk porto (inkludert sjøporto, eventuelt svensk og dansk transittport). I tillegg var det tysk porto som var delt inn i 6 takstsoner.

For pakker til land som ble sendt via Tyskland, kunne man ikke betale full porto ved sending av pakken. Innleverer av pakken kunne betale den norske portoen inkludert sjøport, eventuell svensk og dansk porto. Den tyske og videre porto kunne ikke betales ved sending av pakken. Dersom avsender ønsket å betale hele portoen, måtte avsenderpoststedet vedlegge pakken en forespørsel (francoseddel). På denne ble notert den tyske og videre porto. Når forespørselen ble returnert til avsenderpoststedet, kunne avsenderen betale portoen helt til mottakerpoststedet.